Hva er egentlig et traume?

De fleste av oss går gjennom tøffe ting i livet. Men noen opplevelser setter seg ekstra hardt – både i kroppen og i hodet. Det er det vi kaller traumer.

Men hva betyr det egentlig å ha et traume? Hvor går grensa mellom “bare en dårlig opplevelse” og noe som faktisk preger deg lenge etterpå?

Hva betyr det å ha et traume?

Kort fortalt er et traume noe som skjer så brått, voldsomt eller overveldende at kroppen og hjernen ikke rekker å “fordøye” det der og da. Det kan være en enkelt hendelse, som en ulykke, eller noe som skjer over tid – som mobbing, omsorgssvikt eller å vokse opp i et hjem preget av rus, vold eller ustabilitet.

Det handler ikke bare om hva som skjedde, men hvordan det føltes.

For et lite barn kan det være nok å måtte gå på tå rundt visse omsorgspersoner. Et barn er veldig var for endringer i oppførselen hos voksne. Ofte vil de unngå å "være i veien" for ikke å utløse et humørskifte hos sine omsorgspersoner. Dette kan igjen føre til at barnet alltid er på vakt, altså et nervesystem som er konstant i alarmberedskap. Barnet kan også ignorere egne behov for å tilfredstille kravet til den voksne. 

To personer kan oppleve det samme, men reagere helt forskjellig. Det betyr ikke at noen overdriver – det betyr bare at vi mennesker er forskjellige.

Traumer med stor T og liten t

Mange fagfolk snakker om “traumer med stor T” og “traumer med liten t”.

• Stor T-traumer er det vi ofte forbinder med ordet traume: ulykker, overgrep, vold, naturkatastrofer. Alvorlige hendelser som truer liv eller trygghet.
• Liten t-traumer er mer “usynlige”, men kan være like belastende over tid. Det kan være å vokse opp med følelsesmessig fraværende foreldre, å bli konstant kritisert, eller å ikke føle seg sett. Slike opplevelser kan være vanskelige å sette ord på, men de setter ofte dype spor.

Begge typer traumer er reelle – og begge fortjener oppmerksomhet og hjelp.

Hvordan merker man at man bærer på et traume?

Det er forskjellig fra person til person, men noen vanlige tegn er:

• Du kjenner på mye uro eller angst, uten å helt vite hvorfor
• Du får sterke reaksjoner på ting som “ikke burde være en big deal”
• Du har flashbacks, mareritt eller unngår visse situasjoner
• Du blir fort stressa, irritert eller får problemer med søvn og konsentrasjon
• Du sliter med relasjoner, eller føler deg utenfor og alene

Noen merker reaksjonene med én gang. For andre kan det gå år før de skjønner at noe gammelt fortsatt preger dem. 

Lesetips: Slik påvirker ubevisste traumer kroppen din

Hva er PTSD?

Noen utvikler det som kalles posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Da har kroppen og hjernen låst seg fast i alarmberedskap. Du kan føle deg konstant på vakt, bli trigget av små ting, eller kjenne at du “faller ut” når gamle minner dukker opp. Det kan være ekstremt slitsomt og gjøre hverdagen vanskelig å håndtere.

Det er også viktig å si: Du trenger ikke ha PTSD for at et traume skal være alvorlig eller verdt å få hjelp for.

Er det håp?

Ja. Heldigvis. Mange tror de må “lære å leve med det” alene, men det finnes god hjelp. Flere behandlingsmetoder har vist seg å fungere godt:

• Samtaleterapi – spesielt traumeinformert terapi, der terapeuten forstår hvordan traumer påvirker både tanker og kropp.
• EMDR – en metode der man bearbeider gamle minner mens man følger øyebevegelser eller lyder.
• Kroppsorientert terapi – noen ganger setter traumer seg i kroppen, og da kan det hjelpe å jobbe med pust, spenninger og bevegelse.
• IoPT er traumeterapi basert på kroppens og psykens visdom der du ved hjelp av en resonansprosess kan få opp ubevisste minner og reaksjoner.
• Medisiner – i noen tilfeller kan antidepressiva være nyttig i en periode, spesielt hvis søvn og funksjon er sterkt påvirket.

Poenget er: Du er ikke alene. Og du er ikke ødelagt. Hjernen og kroppen din har prøvd å beskytte deg – og nå kan du få hjelp til å finne ro igjen.

Hva kan du gjøre hvis du kjenner deg igjen?

Det første steget er å være ærlig med deg selv. Kanskje har du skjøvet unna gamle opplevelser, eller tenkt at “det var jo ikke så ille”. Men kroppen husker – og når du begynner å ta det på alvor, kan heling begynne.

Snakk med fastlegen, eller finn en psykolog som jobber med traumer. Du kan også lese bøker eller lytte til podkaster om temaet – kunnskap gir ofte både forståelse og lettelse.

Hvordan støtte noen som bærer på et traume?

Kjenner du noen som sliter med vonde minner eller sterk uro? Her er noen ting som kan hjelpe:

• Vær tålmodig. Det tar tid å bearbeide traumer.
• Ikke press. La dem bestemme tempoet for hva de vil dele.
• Tro på det de sier, selv om du ikke forstår det fullt ut.
• Oppmuntre dem til å søke profesjonell hjelp.

Bare det å vite at noen står i det sammen med dem, kan være en stor trygghet.

Oppsummering

Et traume handler ikke bare om det som har skjedd – men om hvordan det påvirker deg. Enten det er en voldsom enkeltopplevelse, eller en langvarig følelse av å ikke være trygg, setter slike erfaringer spor. Det er normalt å reagere. Det er mulig å få det bedre. Og det er alltid verdt å søke hjelp.