Hvorfor blir skaperen sett på som mannlig?

I oldtidens Egypt var det gudinnen Nut som var ansvarlig for å skape himmelen og jorden. I hinduismen er det Devi, gudinnen for kraft og skapelse, som blir hyllet som universets skaper. Og i norrøn mytologi var det gudinnen Frigg som var ansvarlig for å skape alt som eksisterte.

Så hvorfor mener så mange store religioner at det var en mann som skapte verden?

Kvinnens historie

Det er viktig å merke seg at selv om mange religioner har en skapelsesfortelling hvor det er en mann skaper verden, betyr ikke det at kvinner ikke spiller en viktig rolle i skapelsen av universet. Kvinner har spilt og fortsetter å spille en viktig rolle i skapelsen av liv og i forbindelsen med naturen og universets sykluser. Det er viktig å anerkjenne og feire kvinnenes bidrag til skapelsen av universet på lik linje med menns bidrag.

Arkeologiske bevis – i form av statuer, veggmalerier, inskripsjoner, leirtavler og papyrus – har vist at gudinnereligionen ikke bare eksisterte, men var dominerende i tusenvis av år i Midtøsten, før den patriarkalske Abraham dukket opp på scenen. Hun ble tilbedt så langt tilbake som 25 000 f.Kr., med de siste stående gudinnetemplene som til slutt stengte rundt 500 e.Kr.

I samfunn som ble ledet av kvinner og gudinner, utviklet de den tidligste medisinen, landbruket, arkitekturen, kjøretøyer på hjul, tekstiler og keramikk, lover og myndigheter og skriftspråk.

I moderne tider har kvinner gjort betydelige bidrag til vår forståelse av universet. Fra vitenskapskvinner som Ada Lovelace og Marie Curie, til astronauter som Sally Ride og Mae Jemison, har kvinner spilt en avgjørende rolle i å utforske og forstå universet rundt oss.

Likevel tror så mange av oss fortsatt at et maskulindominert samfunn er den raskeste og mest logiske veien til fremgang.

Lesetips: Kvinnene er de egentlige skaperne av Universet

Menn som skaperen i de fleste religioner

I flere av de store verdensreligionene er det en mannsfigur som er sentral i skapelsesmytene. For eksempel er det i kristendommen, jødedommen og islam vanlig å tro at Gud er en mannlig skapergud. I hinduismen er det mange guder, men Brahma er den mest sentrale i skapelsesmyten. I nordisk mytologi var det guden Odin som hadde hovedrollen i skapelsen av verden.

Det er flere grunner til at mange religioner har en skapelsesfortelling hvor en mann skaper verden. En av de mest åpenbare årsakene er at mange av de eldste samfunnene var patriarkalske, med menn som de dominerende figurene i samfunnet. Dermed var det naturlig for dem å forestille seg at Gud eller gudene var menn.

En annen grunn kan være knyttet til reproduksjon og fruktbarhet. Menn har en tydelig rolle i reproduksjonsprosessen, og det kan ha vært naturlig for tidlige samfunn å forestille seg at en mannlig gud var ansvarlig for å skape verden på samme måte som menn er ansvarlige for å bringe nye liv til verden.

I tillegg kan det være knyttet til hierarki og maktstrukturer. Å forestille seg at en mannlig gud skapte verden, kunne gi menn en legitimasjon for sin dominans i samfunnet. Dette kunne også bidra til å opprettholde patriarkalske strukturer og hindre kvinner fra å ha likestilte posisjoner i samfunnet.

Lesetips: Slik stjal patriarkiet fredag den 13. fra oss

Hvordan kan kvinner ta tilbake sine rettmessige posisjon i verden?

Paganismen, eller hedenskap om du vil, er en form for religion som tilbad de kvinnelige gudinnene og er opprinnelsen til hekseri. Den blir ofte fremstilt som en mørk, mystisk og ond tid. Som om ikke det var nok: da mannlige religioner dukket opp mye senere, brakte de visstnok med seg lys og fornuft, og fikk "orden" på galskapen.  

Det er i hvert fall det vi blir fortalt.

Men vi blir ikke fortalt at kvinnelige guder over hele verden var i fremtredende roller som healere, jordmødre, urtespesialister og voktere av det hellige land.

Fordi kvinnens magi og jordens magi er det samme. Den er vevd med de samme trådene. Vi føder menneskeliv, på samme måte som jorden vår føder planter. Å føde og gi næring er to fantastiske kvinnelige egenskaper.

Dette er grunnen til at kvinner under gudinnens tidsalder ble hedret, elsket og dypt respektert. De ble sett på som magiske skapninger med en unik kraft som hadde forbindelse til jorden og mellomverden.

Kvinner ble født med store gaver, og betrodd de største sannhetene om Universet. De bar med seg en gammel visdom i livmoren, og denne visdommen ble verdsatt på samme måte som kvinner.

Når kvinnen styrtet showet, var det et matriarkalsk samfunn med fokus på fellesskap og samarbeid. Dessverre er det slik at når noen hører ordet matriarkat (et samfunn ledet av kvinner) gjør de ofte feilen å tro at det er det motsatte av vårt nåværende patriarkalske samfunn. De kan ikke ta mer feil. 

Kvinner kan ta tilbake sin posisjon i verden ved å engasjere seg i kampen for likestilling og rettferdighet. Når kvinner får likestilte muligheter og ressurser som menn, kan de bedre utnytte sin potensial og bidra mer fullt ut til samfunnet.

Dette kan også bety å støtte andre kvinner og deres bidrag, og jobbe for å bryte ned patriarkalske strukturer som hindrer kvinner fra å ta del i skapelsen av verden på like vilkår som menn.

Men vi må også endre på historien. 

Vi kan endre historien

Opp gjennom årene har samfunn som ble ledet av kvinner, fått mye motgang. De har blitt sett på som kaotiske og håpløse, og til og med blitt beskyldt for å hate menn. Patriarkatet, på sin side, anses å være naturlig og optimalt for samfunnet.

Hvis vi stiller oss negative til ideen om matriarkat, et samfunn der kvinner i større grad styrer, er det mindre sannsynlig at vi stiller spørsmål ved hvordan ting er i dag eller prøver å endre dem. Det er jo i interessen til de som jobber for patriarkatet.

Misforstå meg rett: jeg er ikke FOR at kvinner skal styre verden. Det handler ikke om kvinnelig dominans, eller kvinner som styrer eller undertrykker menn. Men jeg er heller ikke FOR at den skal være mannsdominert. 

Det jeg virkelig brenner for er et samfunn der det feminine blir verdsatt, respektert og bidrar like mye – og blir sett på i like stor betydning – til livet til begge kjønn. Der kvinner og mødre spiller en sentral, forankret rolle i samfunnet. 

Jeg ønsker ikke en totalt reversering av rollene. En reversering der kvinner tar på seg den samme undertrykkende rollen som menn har spilt de siste to tusen årene.

Det er ikke dette de fleste kvinner ønsker eller håper på. Fordi vi innser at ekte likhet og harmoni bare kan gjenopprettes hvis det feminine og maskuline fungerer og reiser seg sammen.

Vi streber etter en balanse. En helhet.

Makt og grådighet står ikke øverst på ønskelisten vår. Vi ønsker oss fellesskap og omsorg for hverandre.

Alt vi egentlig ber om er sjansen til å åpne opp for den feminine urkraften. Å slippe henne inn – det guddommelige feminine – og ikke bli latterliggjort eller stemplet som gal for å gjøre det.

Vi ønsker å bli vitnet og å bli hørt. Å vite at stemmene våre betyr noe.

Og leve i en verden hvor vi ikke lenger eksisterer i frykt, men blomstrer i vår frihet.

Vi ønsker å få kontakt med vår feminine urkraft igjen.